Nordkapp - Cape Town - Nordkapp, på sykkel !🎉🏁
849 dager, 3 kontinenter og 42.000km etter at jeg startet kom returen til Nordkapp!
Det er ikke hver dag man fullfører et «umulig» mål så det er ikke godt å si hva man skal skrive nå. Det er ett privilegium å kunne gjøre noe sånt, jeg er enormt takknemlig, og selv om det har kostet på mange måter er jeg glad jeg gjorde det.
Jeg har fått hjelp og støtte gjennom hele verden og de siste månedene føles det som halve Norge har heiet. Takk for det!🙏
Selve målgangen var som forventet ganske ambivalent, det å fullføre en fin tur er jo ikke bare lett. Og de tyske bobilturistene kunne jo ikke helt relatere til min målgang. Fikk også mekaniske problemer, regn, sol, vind og den første punkteringen siden Marokko, men det spiller liten rolle med referansepunktene jeg har nå.
Samme sykkel, men ny mann returnerer. Det er et spennende utgangspunkt for resten av livet å vite at toppnivået er t/r Cape Town for egen maskin, samtidig som jeg må tilbakebetale en takknemlighetsgjeld på 3 kontinenter.
Mesteparten av historiene er IKKE fortalt, og jeg ser frem til å dele dem her, gjennom foredrag og bok!
Men aller først, det er jo bare en logisk måte for sykkel og syklist å komme seg ned fra Nordkapp🙃 Og hvem vet, kanskje er det mulig å sykle enda lengre nord.
Alt er mulig (om man sykler lenge nok)🙏🙌
25 mai (midt på natta) syklet jeg avgårde fra Nordkapp. Det har vært både snøstormer, sandstormer, tordenstormer og vanlig stormer siden den gang. Også jordskjelv, politiavhør, militsia, sykdom og flom. Egentlig en umulig reise.
I dag nesten ett år senere trillet jeg i godt selskap inn til Kapp det gode håp i Sør Afrika. Etterfulgt av en lunsj og er fyrtårn foreviget på sykkelen
Det vanligste spørsmålet man får etter noe sånt er: hvordan føles det?
Først og fremst er jeg temmelig sliten. Deretter takknemlig for hvor ekstremt priveligert jeg er som har et norsk pass og bare kan ta meg en sånn tur.
Takk til alle som har hjulpet meg på veien og alle som har heiet fra Norge!
Nå: En fullstendig nullstilling, minst en måned i Cape Town. Deretter starter den virkelige utfordringen sykkelturen hjem gjennom Vest-Afrika.
Motivasjonen er fortsatt stor, men det kommer til å ta noen dager før jeg starter vedlikehold av sykkel og å skifte ut utstyr.
Om noen er i Cape Town og vil ta en øl, gi en lyd!
#CapeX3 #Sykkeltur
Iran💚
Godheten jeg møtte fra det iranske folk kan ikke oppsummeres i en Instagrampost eller tusen, men det er hvertfall et lite forsøk.
Bokstavelig talt fra jeg krysset grensen med noen meter ble den røde løperen rullet ut for en gjest.
For nordmenn som ikke kjenner Iran så godt så vit at det er en ekstremt fin sivilisasjon, med folk som minner ganske mye om oss (bare en smule hyggeligere mot fremmede..)
Ps. Grenseovergangen Tyrkia-Iran er like intens som alle andre grenseoverganger utenfor Schengen. Alle utenom idioten som hadde med sykkel syntes det var en helt ok og rolig kø
- How would you say your mental focus is?
- Oh, it’s focused
Kommer for å motivere, inspirere i et kulturhus eller kontorlokale nær deg, booking i bio!
The adventure season starts here!
Together with Atle Førsvoll, aka @sykkelladden , @oslodawnpatrol and @joinflokk we invite you to an evening dedicated to the truly extraordinary cycling adventures!
NOTE: all presentations will be held in Norwegian.
Expect stories from the road, practical knowledge for long-distance riding, and a chance to meet fellow riders who share the same curiosity for what lies beyond the next horizon.
🚴♂️ Social ride
🎤 Inspiring talks
🧠 Knowledge sharing from riders who’ve been there
Program:
16:00–18:15 — ODP x Flokk x Fara Social Ride 53km road ride
18:30 - 19:00 — The Hunt for Adventure — Jan Erik & Lars shares
stories from Silk Road, Bright Midnight and preparing for Badlands
19:00 - 19:30 — Tips for Really Long Rides — Asier Iturri
Practical advice for before, during and after truly epic rides
19:30 - 20.30— The Greatest Adventure on the Saddle — Atle Førsvoll
Presenting the Sykkelladden/CAPEX3 project
📍 Fara Showroom, Oslo
🗣 Talks will be held in Norwegian
Come for the inspiration. Leave with ideas for your next adventure. #adventurecycling #bikepacking_inspiration #bikepacking #bikepackinglife #bikepackingtrip
Media fokuserer på oljepriser, missiler og krigskapasiteter.
Glem ikke at Iran består stort sett av fredelig og helt vanlige mennesker som i likhet med oss ønsker seg et bedre liv.
Jeg syklet gjennom landet i 2023 og lovet meg selv at siden jeg aldri kunne betale dem tilbake med penger for all hjelpen jeg fikk så skulle jeg hvertfall fortelle om dem.
Her er noen glimt fra det vennligste landet jeg syklet gjennom
40 grader i Afrika fremfor 2-åring og shorts alle dager i uka (og året)! 🚲💨☀️
En vakker dag skal nevø innvies i at det var han som inspirerte meg gjennom de tyngste dagene
#sykkel #sykkeltur
Hva tenker man den dagen man når et mål man har jobbet mot i 5 år og syklet over 43.000 kilometer for?🏁
Liggeunderlaget mitt hadde hatt hull en uke (og jeg orket ikke fikse det). Hver 2 time våknet jeg av at jeg lå rett på bakken, i Nord i slutten av september🥶
Jeg har kommet både hjem og frem før, det er alltid antiklimatisk. Det venter verken lykke, selvrealisering eller penger i mål. Derfor har jeg feiret 3 måneder gjennom Norge, og ikke tenkt særlig på Nordkapp.
Men det er litt stort å vende tilbake etter 2,5 år, og for første gang: Sol på Nordkapp. Så er det bare å komme seg gjennom barrierene satt opp for å få folk til å betale parkeingsavgift, jeg sykler på baksiden av parkeringsvakten sin luke (men får senere høre det er gratis for syklister og gående uansett🤦♂️).
Hurtiguruta lå til kai i Honningsvåg og busslastene med pensjonerte tyskere har også tatt turen til Nordkapp. Faktisk er det bare utlendinger som besøker og jobber her. Når man har sovet lenge nok i telt så blir sansene skjærpet, parfymelukta ligger som et tungt lokk over hele platået.
Mens jeg tråler meg gjennom gåstoler og selfiestenger så spør en, på tysk “Wo hast du angefangen?”. “I only cycled through Norway”.
For å ta bilde med monumentet må jeg stå i kø ganske lenge, tross alt mange som vil markere å ha tatt bussen i 30 minutter. (Det er først når jeg ser gjennom bildene i ettertid jeg skjønner at de ikke jubler, men poserer som om de holder globusen…) Og idet jeg bærer sykkelen opp siste prøvelsene, trappene, så gir beina etter. Helt sant. Toucher nedpå med kneet.
Det er sol, men alltid kaldt. Og jeg må inn. Siden jeg startet har det skjedd noe: Det er nå en billettscanner i inngangsdøra. For å gå inn til den overprisede gavebutikken og cafeen koster det nå 350kr, tre hundre og femti kroner. Det har ikke jeg råd til.
Fortsetter i kommentarer!
