På onsdag fikk jeg endelig sett den fantastiske forestillingen Lykke til, @cathrinefrost . I tillegg til å være en maktdemonstrasjon av fortellerkunst og komisk timing, var det en viktig påminnelse av kraften som oppstår i et rom fullt av mennesker som opplever teateret i fellesskap. Og - et rom fullt av kvinner som har noe til felles. Kvinner som har født, kjenner noen som har født, skal føde, vil føde, ikke vil føde. Det lå en slags sitring i rommet, der vi satt og hørte på denne vanvittige opplevelsen som angår oss alle. Forbi har jo alle blitt født, i det minste. En kvinne har født oss (!!!). Allikevel brydde ikke antikkens filosofer seg om å snakke eller skrive om det. Legekunsten bruker heller noe de har liggende som egentlig er laget til det mannlige kjønnsorgan for å bistå en kvinne i fødsel, enn å lage noe spesifikt til kvinnekroppen.
Og etter å ha gått gjennom denne vanvittige opplevelsen, er jeg en annen kvinne. Jeg er noen andre. Og jeg må finne plassen min på nytt. I dette rommet vi lever i sammen, vil jeg lære meg å være myk og modig, kanskje legge fra meg noe av det harde jeg har tredd på meg tidligere i livet for å være «en sterk kvinne». En kvinne i noen andres øyne.
Nå vil jeg være en kvinne som også skal oppdra en annen liten kvinne, som aldri skal måtte spørre seg selv hvorfor verden ser på henne annerledes enn sin bror. Og en liten mann som alltid skal føle at han kan ha så mye femininitet i seg som han vil, og at vi alltid passer på hverandre.
Gratulerer med kvinnedagen fra en som pleide å være redd for å få en datter, men ikke er det lenger.
📷 @sofiehagland (en av de beste kvinnene i livet)
Mannen i mitt liv blir tredve! Mange ganger hurra for han som har beriket mitt liv i femten år. Takk for alt du er, og skål for alt som fortsatt skal komme ❤️
Den siste måneden gjennom speil
1. venter på knøtten
2. hotellnatt etter Pinocchio-paradokset gjenoppstår
3. rydder ut av mormors hus
4. knøtten kommer
5. hjemme
6. fyller 30
September 2025, du tok kaka ❤️🔥
