First iteration of the Flow Lamp. Designed to be #3Dprinted with bio plastic made out of Bulbous rush (Krypsiv). The shape is inspired by the seeds of the plant and the teqnique by the way the plant flows in the riverbed with the stream of the water.
Vår litterære representant @sophia.hjeffery har skrevet en gøy blogg som du finner på UiA sine nettsider: studenter i forskning.
Her er et lite utdrag av teksten:
Har du noen gang sett en gjeng med kunstnere, arkitekter og marinbiologer og tenkt at de definitivt liker å leke med slim, såpass mye at de har satt opp et helt forskningsprosjekt rundt det? Fordi det har jeg! Dette semester har jeg fått æren av å være med på et dritkult, nerdete, slimete og fremtidsrettet biomaterial-prosjekt på UiA, sammen med det kuleste teamet.
....oss studenter fra kunstfakultetet på UiA.... Invitert fordi vi er ekstra interesserte i dyr, natur og biomaterialer, og i mitt tilfelle insekter, mugg og alt som naturen bryter ned. Nam nam
Vårt oppdrag
Målet med dette prosjektet er å lage et levende arkiv med nye bærekraftige materialer som alle studenter på UiA kan bruke. Tenk bioplast, biopolymer, soppbaserte materialer, miljøvennlig “lær”, og andre ting som høres ut som det kom rett fra et science-fiction laboratorium.
Les hele teksten på UiA sine nettsider: under studenter i forskning💥
Flere bilder fra helgens workshop: New BioMaterials Archive ✨✨✨
Intensjonen er at hvem som helst skal kunne se, kjenne og lære om hvordan man lager fremtidens materialer og bli inspirert her på biblioteket på UiA Campus Kristiansand.
Prosjektet er støttet av fakultet for Kunstfag og ordningen studenter i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er et samarbeid mellom @uiavisuellkunst ved @bjorkendal samt gruppa @flumenlabs . @hultmannomhavet er en uvurderlig ressurs fra fakultet for teknologi og realfag ved UiA og engasjert i hvordan plastforbruket vårt kan reduseres. @naysa.a er vår ekspert som sitter på masse erfaring i arbeidet med å lage disse materialene.
Merk dog at ingenting hadde skjedd eller hatt mening uten våre eminente studenter! Dere er fremtiden🌱
🌸🌼🌺🌻🌷🌹🌼🌸🌺
How does Eelgrass (Zostera Marina) respond to stressors such as overnutrification and temperature change?
This is what Karine Gagnon and her team at the Havforskningsinstitutt are aiming to discover as part of NORSE – biodiversity in Northern European eelgrass meadows - by measuring the epiphytic load, and species diversity of eelgrass under a range of stressors. Epiphytic load refers to non-parasitic organisms covering the surface of a host plant.
Slow-releasing nutrients simulating a spring agricultural runoff event, are released into controlled local eelgrass communities, at ambient temperatures, and heated to an offset of +3 degrees. These are compared to tanks using only local water pumped in from the inlet. Early indicators show a doubling of epiphytic load in tanks with additional nutrients.
Here, Laura and Sondre are taking bi-weekly photosynthesis readings to see how the eelgrass is responding. They also measure above and below ground biomass; tissue analysis to understand uptake rates of carbon and nitrogen, and species diversity within the individual tanks.
It was surprising to hear that in general, eelgrass meadows in the Skagerrak sea have actually increased in area over the last 100 years, according to a masters thesis using aerial photography from the University of Bergen. This despite many instances of degraded, unhealthy and highly stressed meadows in and around Randesund.
Testament to a resilient rhizomatous species, with potential to flourish in the increased water temperatures we are seeing as a result of climate change.
Thanks so much to Karine Gagnon and Laura Steeves @havforskningen and Sondre Elshaug Mortensen @universityofagder for an enlightening and educational visit!
Thank you so much @bengtdaatland for last month’s educational tour of the eelgrass meadows, and areas affected by ‘Lurv’ on the Sørlandet coast.
Bengt Øyvin is a previous winner of Kristiansand Kommune’s miljøpris for his tireless engagement advocating for the protection of waterways and coastal ecosystems in the Randesund area.
Eelgrass meadows are threatened by the annual growth of opportunistic fine threaded algae, known as Lurv. These algae dominate coastal seabeds before floating to the surface, forming dense mats, reducing oxygen and preventing photosynthesis. Lurv thrives as a result of shifting seasonality, a warmer climate, pollution from building sites, and agricultural runoff.
Eelgrass is a keystone species, providing nursery conditions for a rich and diverse web of species. It also sequesters carbon at up to 40x the rate of rainforests.
According to a recent Sabima survey, here in Agder we have one of the highest rates of habitat destruction in Norway. Furthermore, the official plan is to continue building new cabins, and homes at the expense of ecosystems and biodiversity through piece by piece incursions into nature in the name of economic growth.
Isn’t it time to rethink our economy in the service of nature?
Make your vote count in the upcoming election if you have one!
Skinnende grønn i den strømmende elva. Rank og rett opp fra innsjøens bunn. Tett og tykk på overflaten. Klar og rød ved elvebredden.
Den ser kanskje ulik ut, men alle disse variantene er en og samme plante –Krypsiv, Juncus bulbosus.
Planten hører hjemme i Norges næringsfattige elver og innsjøer, men de siste 50 årene har den blitt til en problemvekst. Noen steder har krypsivet vokst så tett at den fortrenger mennesker, dyr og andre planter.
Grunnen til at krypsiv vokser så vilt er sammensatt, men hovedgrunnene er: regulering av vannstand, varmere vintre, og tilførsel næringsstoffer planter trenger for å vokse.
Krypsivet ønsker å nå vannoverflaten for å spre seg, og er vannstanden i elvene lav i perioden krypsiv kan danne blomster, blir det enklere å spre seg for planten.
Når vannoverflaten fryser om vinteren vil de lange skuddene til krypsivet fryse sammen med den og visne. Med varmere vintre er det mer av planten som overlever til neste sesong, og det er større sjanse for at planten bruker energien sin på å spre seg.
Krypsiv er spesielt avhengig av karbondioksid og nitrogen. Når mer av disse stoffene blir tilgjengelig, som for eksempel skjer etter at vassdrag blir kalket for å stoppe forsuring, øker vekst og spredning av krypsiv.
Two amphibious machines work in tandem; one to cut, and one to harvest the Krypsiv. It is then stored in a large fishing net until it can be transported for disposal on nearby farmlands, hilltops, or in some cases waste disposal.
We took a few sackfuls with us to continue our experiments in circular biomaterials.
Thanks to Elin at Amfibieservice AS for allowing us to come and see for ourselves, and thanks to @annatheasgard for putting us in touch 🤝🌾🏞️
Thanks to Amfibieservice AS for allowing us to document their Krypsiv removal operations at Kilefjorden. Special thanks to Alex for taking the time to explain the removal and disposal process, frequency and affected locations.
Flumen Labs is experimenting with Krypsiv (Juncus bulbosus), as a source of biomass for biomaterial experiments to replace plastics, papers and leathers, in art, design, and everyday products.
Krypsiv is displacing local species within the river ecosystem, as well as disrupting leisure activities such as swimming and fishing.
A super collaborative effort from a large assemblage of more-than-human actors, from the river Otra herself through to the antique Domeij printing press we were generously loaned by @uiavisuellkunst , not to mention Krypsiv, Juncus Bulbosus 🌾🦦
