Herlighet.
Se oftere mot nord, skrev Rolf Jacobsen: «Det er langt dette landet. Det meste er nord».
Det er i alle fall mye her.
Andøya og Øksnes, livet og avisa.
«Livet begynner i april», synger komiker @martinbeyerolsen .
I år stemmer det ganske bra, og føles foreløpig som soloen til en feelgood countrylåt (som kan danses til).
For en uke siden feiret Eiliv (96) og Agnes (98) atombryllup, etter å ha vært gift i 75 år.
Det er de gamle minnene som sitter best nå, og Eiliv husker spesielt godt den dagen han fikk holde hånden hennes for aller første gang – ved fergekaia i Brønnøysund, på vei hjem fra folkehøgskolen.
– Kan jeg skrive til deg? spurte Eiliv, og tok hånden hennes.
– Ja, svarte Agnes, uten å slippe hånden hans.
– Husker du hvordan hånden hennes føltes, da?
– Det var flott. At hun ikke tok til seg hånden, men holdt meg tilbake. Det var en så fin følelse.
– Hvordan føles det å holde i hånden hennes i dag?
– Akkurat på den samme måten.
For Øksnesavisa.
Backstage før kulturskolens årlige vårforestilling, sagaen om den sunkne sjarken og frustrasjon over manglende kvinnedagsmarkering. En variert arbeidshverdag i Øksnesavisa, altså.
I tillegg har jeg jobbet med en reportasjeserie om utenlandske sesongarbeidere som kom for å jobbe i fiskeriet, men valgte å bli – og skapte arbeidsplasser.
Først ut var Maria og Serife.
Deres historie begynte for bare et par år siden. Først som kolleger i Marias renholdsbedrift, men raskt ble de også venner.
En rumener i sekstiåra og en bulgarer i trettiåra, langt nord og helt vest i lille Norge.
Reportasjen handler om vennskap, livets tilfeldigheter – og musikk.
Serife foretrekker hard rock som Rammstein og Metallica. Maria heller litt mer mot Celine Dion. Under fotoseansen møttes de derfor på halvveien med Queens «We Will Rock You».
Nord og sør møtes igjen. Denne gang i forbindelse med at Øksnesavisa vant tredjepris i @aretsbilde.no (swipe for vinnerbildet og mitt beste forsøk på et oppstilt smil).
Foto, folk og fjærkre. Takk, Oslo<3
I forrige uke møtte jeg utflytter Hans (62), som alltid vender hjem til «muttern» når det er Skreifestival i hjemkommunen.
På fredag var det familiefest under samme festival.
Et par dager senere meldte NRK om nyheter fra den store verden, på et venterom i lille Øksnes: «Nye angrep i Midtøsten».
Venterommet tilhører den nyansatte øre-nese-halsspesialisten i Vesterålen, Geir Grimsmo – som 67 år gammel har vendt tilbake til regionen han tok sine første legejobber. Han elsket å jobbe her, med «villmarken» rett utenfor døren.
Lind-paret Alf og Solfrid donerte 1,6 millioner kroner til formål de mener vil gi økt bo-og blilyst i kommunen.
Far og sønn Hauan fra Bogen har vært på sin årlige fiskehandletur på Myre.
Det så nesten ut som at katten skulle sette seg på bussen for det samme.
Det skjer mye rart. Noen ting er enklere å forstå enn andre.
I og for Øksnesavisa.
Denne uken har Øksnesavisa hyperfokusert på fiskeriet. Avisen har nemlig en lang tradisjon med å lage fiskeriutgaver i forbindelse med skreisesongen. Det er bare det at… Myre havn er «tom».
Flesteparten av båtene har reist til Finnmark. Det er der skreien er nå.
– Normalt skal jo havna se ut som en middels by nå, med lanterner og lys fra båter i leveringskø. Men slik er det altså ikke, forteller Trine Knudsen fra Myre fiskemottak.
Behov for kreative løsninger har ført til at jeg blant annet har skrevet om fiskeryrket sett fra en sørings perspektiv. På en av mange vandringer havnelangs har jeg laget «seks på kaia» – med spørsmål som når fiskerne fikk haill sist, eller hva som er deres største kukstøkke på jobb (jeg fikk hjelp av kollegaene mine til å utforme spørsmålene).
Skipperen på Ida Elise (som forøvrig tilhører et hundre år gammelt rederi) mener det er for mye negativitet rundt fiskeriet. Både kvoter og fangster har gått i sykluser i all tid, mener han. Kanskje har han et poeng, eller så er det grunn til bekymring – som styrmannen på mørebåten Harto uttrykte, da han var innom Myre for å hente utstyr. Nå har han gått nordover «på Finnmarka».
Vi fikk tid til litt annet stoff også. I – og på Øksnesavisa.
