I fjor var Stortinget enstemmig om at det er vesentlig for norsk totalberedskap at befolkningen kan lese, leser og har tilgang på norskspråklig litteratur utgitt av norske forlag. Og hver dag jobber norske forlag for å gi ut en redde av gode bøker og for at de skal nå ut til flere lesere - på papir og digitalt som lydbøker og e-bøker.
Gjennom ordningen med normalkontrakter deler forlag og forfattere risiko og inntekter, og samtidig får bestselgerforfattere og debutanter akkurat samme vilkår,system både likebehandler og på samme tid omfordeler inntekter mellom forfattere.
Men tar det litterære økosystemet, nærmere bestemt royaltybestemmelsene i normalkontraktene, godt nok vare på norske forfattere? Det var tema på Dagsnytt18 idag, der Hilde Østby og jeg diskuterte fordelingen av bokkrona når bøker selges.
Royalty fra boksalg er én del av forfatterøkonomien, som også består av stipender, Kulturrådets innkjøpsordninger, og inntekter fra vederlag for bibliotekbruk, skolebruk og privatkopiering, inntekter fra forfatterens formidling, og evt. inntekter fra utenlandssalg.
På ti minutter i studio klarte ikke Hilde og jeg å bli enige om alle detaljer, men vi er helt enige om at gode sakprosabøker er viktige redaktørstyrte utgivelser som bidrar til å opplyse den offentlige samtalen, og folk bør lese mere bøker i alle sjangre!
Igår hadde ungdommens bystyremøte tatt over bystyresalen. De hadde demokratisk verksted, diskuterte forslag, og vedtok fem saker som nå skal til bystyret. Psykisk helse, rus, Kollektivtrafikk, jobbmuligheter og rasisme i skolen ble satt på dagsorden.
Og noen av oss i bystyret var så heldige at vi fikk speeddate ungdommene og diskutere politikk og samfunnsutvikling. Det var ukens beste møte! 🙂💪👌
Å lese lange tekster og romaner skaper tapere, det er nok bedre vi forbeholder slik lesing til en mindre del av befolkningen, skrev
litteraturviter og lærerutdanner Grethe Fatima Syéd tirsdag. (faksimile)
MYE leseforskning dokumenterer at det å lese lange tekster ikke bare er bra for konsentrasjonsevnen og gjør deg klokere, men også øker forestillingsevnen og gjør leseren mer epatisk. Når du leser skapes aktivitet i hjernen på en annen måte enn når du lytter, og vi vet også at det er flere grunner til at papirbøker er mye bedre for langlesing. Leseforskere ved Universitetet i Oslo tilbakeviser i innlegget (lenker i kommentarfeltet), at vi bør slutte å lese lange tekster i skolen - tvert imot!
